Vi håper du kan utnytte dette nettstedet som din "medlærer" i musikkundervisning og prosjekter. Rytmene, perkusjonen og trommemaskinen er ressurser som egner seg både for den enkelte elev og for gruppearbeid. Vår intensjon er at brukerne skal leke seg til ferdigheter og kunnskaper ved å herme etter bilder og lyd. Biblioteket har lenker som kan utnyttes både til undervisning og som referanser.
Metoden bygger i stor grad på en pedagogikk som er brukt i praktisk undervisning i flere land: Den fonetiske metoden. I tillegg har vi laget begynnerbegreper for rytmiske mønstre vi bruker i instrumentalopplæringen. Innøvingen av disse gir også et motorisk grunnlag for senere instrumental opplæring.
Den fonetiske metoden er å bruke ord som symboliserer de enkelte slagene som tilhører trommene. Disse hjelpeordene varierer fra sted til sted, fra kultur til kultur. Den indiske, pakistanske eller neapalske tablasopplæringen har et tablasspråk med 18 lyder Her er for eksempel "ti" et dempet (lukket) slag (tap) på midten av tromma med midtfinger.
I Kenya er "bom titi" navnet på en rytme og en tromme. I Danmark er "bom" et åpent slag på congastrommen. Mens "bom-titi " på djembe kan være et bass slag inne på skinnet og to kantslag (diskant). Vi har valgt enkle løsninger knyttet til de enkelte instrumentene.
I komposisjonslenken bruker vi fem mønstre (klisjeer) som et forklaringsgrunnlag for undervisning i perkusjonsspill. Denne grunnlagstreningen gir motorikk og ferdigheter på flere måter. Elevene har her et rytmisk repertoar de kan bruke i senere instrumental opplæring, og læreren får begreper som brukes i innstudering av nye rytmer på nye instrumenter. Vi følger denne progresjonen:
1. Puls, fyll-inn-rytme, melodirytme, grunnrytme og claves øves inn gjennom imitasjon. Elevene kan bruke pultene som tromme og klappe eller bruke kroppen som instrument. Her kommer videoene inn som et hjelpemiddel. Noen syntes at clavesrytmen er vanskelig å øve inn. Her kan et av hjelpemidlene være å tromme til musikk som har brukt clavesrytmen. Georg Michael's "Faith" , Charles Hardin/Norman Petty's: "Not fade away" eller Max C. Freedman og "Jimmy DeKnight's "Rock around around the clock", er sanger som er tydelige å imitere etter.
2. Når elevene kan klisjeene i rekkefølge, lærer de navnene og å bruke dem. Da spiller elevene de enkelte klisjeer på signal. Læreren skal telle opp og dirigere klassen. Læreren sier: "Spill puls", dirigerer og elevene spiller. Mens de spiller puls får de neste beskjed. Uten å stoppe skal de få beskjed om at neste rytme er "Fyll-inn-rytme". Denne telles inn, og elevene skifter samtidig.
4. Deretter kan klassen deles opp og spille to eller flere klisjeer samtidig. Vi får samme resultat som i komposisjonstesten.
5. Neste stadium er å spille etter notasjonen, og lære å knytte navnet på klisjeen til rett notebilde. Her er det nyttig med en plansje eller en overheadversjon å spille etter.
6. Senere kan de enkelte elementene i notasjonen brukes i rytmeopplæringen. Dette kalles rytmiske motiver. Da skal elevene ha en gryende forståelse av at tegnene utføres på bestemte måter og at rekkefølgen av tegnene gir det enkelte trommemønstret.
7. Dette knyttes til den fonetiske metoden. Bom-titi skrives som et pulsslag og to fyll-inn-rytme slag.
8. Noteteori kan brukes som en systematisk opplæring når elevene har fått innøvde ferdigheter. Systemet her er basert på logisk matematisk innsikt, og elevenes kvalifikasjoner avgjør om slik undervisning er fornuftig. De er allerede fra starten av i stand til å lære og huske navnene på de enkelte tegnene.
Den fonetiske metoden er å knytte ord for slag og telling til klisjeene. Da skjer imitasjonen etter den indre stemmen. Ordene varierer fra instrument til instrument og slag. "A-gom-bakk" er tre congasslag. På djembe kan "bom" være et slag inne på trommen - et basslag og "ti" være et slag på kanten av tromma - et diskantslag. Vi har forklart spillemåtene knyttet til de enkelte perkusjonsinstrumentene. Noen steder bruker vi den fonetiske metoden og andre steder klisjeenavnene. En tredje måte å formidle rytmen på er å telle og spille etter notene. Da bruker elevene rekkefølgetreningen de har fått i innøvingen av de fem klisjeene. I tillegg kommer at musikk med utpreget bruk av klisjeene fungerer godt som imitasjonskilde.
Trommesettspill for nybegynnere har sin egen progresjon. Øvingen kan gjerne starte med å bruke kroppen som instrument eller pulten. De fleste starter med å spille en puls på stortromme og skarptromme. Her bruker vi hjelpeordene "fot-slå", høyre fot spiller stortrommepedal og venstre hånd spiller på skarptrommen.
Når eleven får det til, legges hi-hat-rytmen til. Dette er vanskelig for noen og krever øvelse. Det beste er at elevene vet hvilke muligheter de har og at de selv bestemmer når de vil utvide repertoaret. Da spilles fyll-inn-rytme på hi-hat med høyre stikke i tillegg til "Fot-slå". Tredje stadium i denne progresjonen er å spille grunnrytme med foten på stortrommen. Da får man en rockegruv. Man kan høre hvordan dette lyder ved å gå til komposisjonstest og til rock'n roll, som har en enkel variant av grunnrytmen i foten.
Trommeslagere har sin egen sjargong. Order "gruv" skriver seg fra å ha "a groovy feeling". Med "en deilig følelse" som ordene betyr har vi laget en sjargong der "gruv" er en rytme. Når rytmen "gruver" swinger rytmen. Da har musikerne funnet "feelingen", som det heter når samspillet mellom musikerne fungerer bra.
Effekten av denne treningen er at eleven og klassen blir god til å spille rytmer. Dette kan for eksempel utnyttes i senere instrumental opplæring på andre instrumenter. I de rytmiske mønstrene som elevene lærer ligger muligheten i å lage nye gruver og bruke deler av gruvene i nye sammenhenger. A-gom-bakk blir for eksempel en vals på congastrommen. Det er en god ide å la elevene akkompagnere sanger de liker, og forsøke å tilpasse de gruvene de kan til nye utfordringer. Denne egenskapen kan komme til nytte når ungdommen ofte søker å spille sammen i band. I Rytmorama kan de finne det de trenger av en rytmisk startpakke.
Instrumentariet er dyrt å kjøpe inn, men er en solid investering, for oppvekstmiljøet. Instrumenter gir faglige muligheter, og alle barn liker å tromme! Vi har tidligere nevnt at perkusjon kan være så mye. I den rytmiske kulturen er spill på kasser svært utbredt. Cajones er kasser som brukes som tromme i rumba yambu og er vanlig i spansk flamencokultur.
Skulle vi gi noen råd om innkjøp, er dette vår anbefaling: djembe, congas, timbales, bongos, trommesett og diverse latinamerikansk småperkusjon. Noen er glad i maracas og rytme-egg. Disse er vanskelig å spille på for barn, og pulsen i samspillet har en tendens til å forsvinne. Det billigste er ikke alltid det mest pedagogiske å starte med. Innkjøp kan forøvrig finansieres gjennom sambruk med korps, kulturetat og nærmiljøet.
Den beste måten å finne ut av trommekoden på er å tromme. Uansett er man en erfaring rikere etter å ha prøvd. Holder man på en stund vil man etter all sannsynlighet knekke trommekoden. For en mer detaljert innføring i de pedagogiske prinsipper som ligger bak dette nettstedet, se Kvist (2000, 2001, 2002) og Gardner (1993) i litteraturlisten referanser og kilder.